Tenn lys, 
Var innom hos min datter i dag, 
Tonje Monica S. Pernille Naturglede
Og så mye fint som pakken inneholdt! Flotte juleservietter, med gull-fyrstikkeske! (Hvem er mesteren?) Et flott velkommenskilt, som skal få en fin plass. Tall, skal ut å kjøpe lys i morgen! Og så var der to nydelige te-lys holdere. (Dessverre var det ene knust. Men ikke vær lei deg Line, du hadde pakket det så godt inn med både bobleplast og papp.) Og en søt liten skjokolade som jeg ikke har hatt hjerte til å spise ennå. Tusen tusen takk Line, jeg ble kjempeglad for alt sammen!
Tenn lys
Klar for advent!
Har vært på julemesse, og kom hjem med denne fine glassnissen!
1 - På slutten av 70 tallet ble jeg medeier av denne Folkevognbussen. Vi var 5 eiere som pusset den opp og innredet den. Fra forbokstavene våre fikk den navnet J-O-L-A-T. Egen Jolat-sang hadde vi også. Det ble noen flotte turer på kryss og tvers i Norge, Sverige, Danmark og England med Jolaten. Men her står den avskiltet og klar til opphøgging! Snufs!
2 - På 80 tallet laget jeg en reklametekst på melodi, i en konkurranse fra Ekko og Stabburet. Vant keyboard og 3 kursbøker! Jippi!
3 - Jeg kan tegnspråk! Har jobbet med døve i 10 år!
4 - Har mimet på en cd! Hehe... Er jo glad i sang og musikk, så meg og mannen begynte i kor. Egentlig kjempekjekt, men eg fikk liksom ikke "lyd" på. Hørte jo ikke min egen stemme... Akkurat da skulle koret kore på en CD med Proffene. Jeg turde ikke synge ut...så da bare mimet jeg. (Hysj ikke si det til noen, de andre tror jeg sang! Dere skjønner sikkert hvorfor jeg sluttet i koret...)
5 - Har skrevet en barne-ungdomsbok. Men den har aldri blitt utgitt. Hehe. Sendte den til 2 forlag, fikk høre at den hadde de rette elementer, men manglet "noe". Så nå ligger den langt inne i et skap mens jeg venter på at "noe" skal dukke opp...
6- Har vært flyktningeguide i 1 år. Var bla så heldig å få være med når Liberia for første gang feiret nasjonaldagen sin her i Bergen. 26 juli 2005. Mannen min og jeg var de eneste norske. Det var en fin opplevelse!
7 . Hjelp jeg har flyskrekk! Og derfor har jeg aldri vært i Syden. Men det er ikke noe savn egentlig... 
Hipp hipp hurra for vår datter som fyller 24 år i dag!
Her får hun en liten nuss av sønnen sin.
I januar var onkel hjemme på sin første perm!
Ja jeg ville jo ikke ha hund igjen.
Men snart "smilte" han fra øre til øre, og ble en skikkelig glad og lystig hund. Og utrolig snill og rolig! Men har fremdeles separsjonsangst. Så han er med oss overalt. Alder ble anslått til 4-5 år. Ren rase eller ikke, det er det samme for oss.
Elsker å base i snøen. Men det blir litt tungt å gå langt i kram snø.
Han bare elsker båtlivet. Når vi fisker lyder han som en Måke...hele tiden! Han elsker å kjøre bil og å bade, og spise. Fiskekaker, pannekaker, gulerøtter kort sagt alt!
Her poserer han ute i marinaen.
Nå er han vel rundt 10-11 år, så nå er det godt med en ekstra hvil. Her koser han seg i Morten sin stol for halvannet år siden. Hadde ikke lov, men jeg bare "måtte" ta et bilde før jeg kastet han utav...hehe.. 
Familien ønsket hund igjen, men ikke jeg. Tilslutt gikk jeg med på å få kanin. Så i juli -98 kom vi hjem med et lite nøste på 5 uker , bare 305g. Og siden han var av typen Hermelin, fikk han navnet Herman.
Vokste fort! Men dessverre ,etter bare 1 år fikk han problemer med magen og døde tidlig en lørdagsmorgen! Veldig trist!!!
Vi var jo ikke blitt lei av kaniner på så kort tid, så noen mnd etter at Herman var død, kjøpte vi like godt to dvergveddere. Så har vi litt å gå på tenkte vi... (huffda) Hehe.
Her sitter Snoopy. De svarte "rosinene", er ikke rosiner...
Og dette trodde vi var jenten, så hun fikk navnet Alfa. Men da de begynte å sloss, skjønte vi at det var to gutter. Begge ble kastrert og Alfa ble Alfegutten. Offisielt, men ble kalt Alfa til han døde.
Alfagutten. Glad i mat, og tålte det meste. Når vi ristet på esken med "gulrotdrops", kom de begge to. Men han var veldig engstelig og litt utrygg. Når fremmende kom for å hilse lå han lengst inne i buret.
Snoopy som dere ser, var litt mere nysjerrig og sosial. Men tålte ikke all mat, så han gikk noen år på hamstermat.
Siden de fremdeles sloss, måtte de ha hver sitt bur. Men ute på terrassen kunne de få løpe litt i lag. Ser ut som om de er beste venner her, men kan love dere at få sekunder etterpå måtte vi skille de.
Lille Morty fikk akkurat bli litt kjent med de også.
Tusen tusen takk til Line for denne flotte utmerkingen, som hun har laget selv! Og som jeg skrev i kommentaren hos deg Line, den fortjener du selv også!
Var innom KID i går, skulle bare ha noen gardinringer.... Men der var så mye fint, så jeg bare måtte "snope" litt. Hihi. Så nå begynner det å sige inn hos meg også at hjelp(!) det er jo jul snart! Vi har noen bursdager i slutten av november som må bli ferdig før jeg begynner å tenke jul for alvor.
Nå har jeg mimret noen timer over Shiva, Schæferen vi fikk i 1982. Har bladd i gamle album og skannet bilder. Har skikkelig kost meg! Shiva var liksom vår "førstefødte"! En utrolig snill hund! Jeg som sprang og gjemte meg bak huset når jeg så en shcæfer som barn, hadde plutselig en i sengen! (Ja hun skulle ikke ligge der, men...)
Her er Shiva og broren Paco. Er ikke helt siker på hvem som er hvem jeg..hihi. Vi fikk de 3. juledag- 82. Da var de 3 og 1/2 mnd. Fetteren min hadde Paco, så de to var mye og ofte sammen. Shiva hadde fått seg en knekk på halen og kunne ikke brukes til utstilling. Men vi ønsket oss en kosehund og det fikk vi!
Shiva og meg!
Gøy med pinner i snøen! Var faktisk leken hele livet Shiva!
Leker med vann-bøtte. - Oi vannet ble borte...?
Shiva og ungene vokste opp i sammen, og ble kjempegode venner!
Tina ville sitte på "fanget" til Shiva, og han lå helt rolig. Men så hadde hun jo mat i hånden da... 
Nå ungene var ferdig med bassenget la plutselig Shiva seg oppi! Hehe, det var nok skikkelig varmt den dagen!
En god klem! 1995.
.JPG)
