Det ble noen
vinnisser til i desember. Nå er pakkene åpnet, og nissene forhåpentligvis kommet vel frem til sine nye hjem.
Den største overraskelsen fikk nok
mannen sine
kollegaer da han imponerte med
sjølstrikket vinnisse i
"byttegave" på
julelunsjen!!! Første kommentaren var som forventet
- haha. De trodde han overhode
ikke! Men nå har de alle fått
oppskriften, etter at han høflig avstod ønsket om å strikke til de andre også. Hehe.
Tre utflyttede vinnisser!
Gubben strikket for morro skyld en
sløyfe til min fetter for snart 30 år siden. Siden har han ikke
rørt strikkepinnene mine. Så jeg ble nokså overrasket da han forkynte i november en gang, at han skulle strikke vinnisse(?)
Jeg måtte lære han å legg opp, strikke vrang og å felle. Men mere
lærevillig elev skal en lete lenge etter! (Staheten hans kom godt med her! )
Det ble
mistet noen masker underveis, og noen ekstra kom på av og til...Og en kveld fôr hele strikketøyet
vegg-i-mellom, og gubben fôr ut på kveldstur med hunden. Jeg listet meg opp, og der lå det
uten en maske på pinnene. Han hadde måttet rekke opp noen runder og fikk det ikke til. Godt at "ho mor sjøl" kunne gi en hjelpende hånd. Hihi.
Her beundrer han
stolt sitt mesterverk!
Og i andre enden av sofaen satt "mor sjøl" og svettet og strevde med sitt
første vottepar ever!!!
Følte meg som en 2.klassing som strikket på 4 pinner for første gang. Men vottene ble
ferdig! (Til slutt). Tusen takk til
Kate for oppskriften! Kan love at jeg
ikke skal strikke flere par. Haha. (Har noen påbegynte, uten tommel, som jeg laget for ca 30 år siden. Og de skal få ligge.)
Dessverre ble de for små etter tovingen, men pyttsann de skal no bare i "glass og ramme" likevel. Hehe.