lørdag 22. november 2008

Den gladaste dama


Dette innlegget ble helt anderledes enn jeg tenkte på forhånd. Jeg syns denne sangen til Herborg Kråkevik er så nydelig. Tenkte jeg ville dele de fine ordene med dere. Så ser jeg i tekst-heftet at sangen er skrevet til en dame som hette Ingrid Wiggen. Slo opp på nettet og fant masse om denne fantastiske damen som dessverre døde 31. mars i år, 34 år gammel.

Denne nydelige sangen har Herborg Kråkevik skrevet …til Ingrid.

Den gladaste dama

Ho lever kvar dag som om den var den siste
Ho smiler som om det var noko ho visste
Og køyrer ho bil, så er det ein rosa
Ho les berre dikt, har’kje stunder til prosa
Ho treng ikkje planleggja tur nummer to
Når ho er på den fyrste
Nei, ho gler seg til no
Og ho kler seg i festkjolen måndag til fredag
For ho kjenner ein frist og ho kallar han d-dag

Ho er den gladaste dama eg kjenner
Ho strålar som om ho var tent
Ho sydar og boblar og brenner
Frå ei kjelda eg aldri har kjent
Ho er den gladaste dama eg kjenner
Eit makalaust menneskesinn
Men ho teljer sine dagar,
Sine timar og minutt
For ho veit;
Ein dag er det slutt

Ho minnar oss om at me må vera glade
Og takksame uansett korleis me har det
Om vinden som vaiar i voldsomme tre
Eit alvor me alle må leva med;
Me har dette livet, ein dag og eit år
Me får våre perler og me får våre sår
Me har ikkje lov til å gå her og deppa
Me har ikkje lov til å ynskja å sleppa

Rommet er kaldt
Kvitt overalt
Systre som steller
Vener som gret
Veit at det kjem
Veit det er nære
...

Ingrid Wiggen var jenta som klarte å hjelpe andre kreftrammede samtidig som hun selv kjempet mot sykdommen. "Lyset" er sluknet, men minnene om jenta i den rosa minien vil vare evig.

Sommeren 2006 tok en liten gjeng initiativet til å samle inn penger for å kjøpe en bil til sin kreftsyke venninne, Ingrid Wiggen. Nærmere 200.000 kroner ble samlet inn. Vennene kjøpte en rosa Mini One. I tillegg kunne aksjonen overrekke en sjekk på 30.000 kroner til Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.Tanken var at Ingrid skulle bruke bilen så lenge hun trengte den. Deretter skulle bilen selges, og pengene gis videre til Kreftforeningens Rosa sløyfe-aksjon.
Bildet av "gladjenten" i snøen, er datteren min i fjor vinter!

16 kommentarer:

Petunia sa...

Så flott innlegg, Tofo! Jeg husker avisoppslagene om denne damen. Men jeg har ikke fått meg med at hun er gått bort.
Jeg har heller ikke hørt denne sangen. Men jeg har en annen Kråkevik sang på hjernen. Tror den heter "Her i mitt hus". Hun synger i alle fall om arven fra forfedrene og at det er litt rart å se sin lille datter løpe rundt på de samme stier som hun selv og blant annet oldefaren gjorde.
Denne sangen mnner meg så om en annen sang som jeg ikke klarer å få tak i ... Tror det er en Eggum sang. Irriterende når du nesten kommer på det og så glipper det.
Ha en fin lørdag i snøværet!

Unknown sa...

For eit fantastisk flott innlegg!!
Eg sit her med klump i halsen og tårene i augekrokane....
I nærmiljøet vårt er det så mange som er døde eller svært sjuke pga nettopp brystkreft.
Ingen av dei er nære vener av oss, men det kjem likevel nært innpå ein når det er så mange familiar som vert ramma, og spesielt sidan mor til ein i Rakel si klasse no ligg på det siste...
Livet kjennest ikkje alltidt like rettferdig, men det er desverre lite ein kan gjere med det!!
Flott å sette søkjelyset på kreftsaka...
Bildet av dottra di var kjempeflott:0)
Ha ein flott dag, min venn.
Klem Line

~♥~ Monica S sa...

VAKKERT!!!!

Monica

Som dagene går sa...

Et veldig fint innlegg,Tofo!
Dette er en sak som vi alle er berørt av på en eller annen måte. Tenk om vi kunne gripe dagen og leve i øyeblikket og glede oss over alt vi har.
Et nyyydelig snøværsbilde.
Fortsatt god helg!

Jorunn Helene sa...

Hei Tofo. :)
Takker for hyggelig kommentar inne hos meg, Koselig.
Ja det var ett nydelig Dikt (sang) du viste oss her. Og Herborg Synger veldig vakkert.
Kreft-saken er veldig viktig å sette fokus på, Det er så mange...

Ha en fin Lørdagskveld.
:)

GAWO sa...

Dette ble et serdeles vakkert og vemodig innlegg. Jeg husker også avisoppslagene om jenta med den rosa bilen, men jeg visste ikke at hun måtte gi tapt for kreften. Jeg har kjøpt CD`n til Herborg og jeg spiller den mye. (særlig i bilen) Sangen om "Den gladaste dama" syntes jeg er så fin. Jeg tenkte som så at dette er nok en sang om en dame hun kjenner som hun har mistet. Tror aldri at jeg hadde kommet på å Google navnet.

Herborg er flink med tekster og på CDen er det mange fine sanger. Fin julepresang å gi bort. :-)

Bildet av din datter er utrolig fint. Lag julekort av det. Det er mitt tips i kveld

Marie sa...

Nydeleg innlegg, nydeleg sang...

Kanskje me skulle lære oss til å sette pris på noet nokon kvar. Sjølv har eg veldig lett for å tenke at når berre det eller det er gjort då skal eg ta meg til til...osb.

God søndag :)

Cami sa...

heei, jeg husket ikke navnet ditt, men husker ditt ansikt:D veldig lenge siden ja:) alt bra med deg??
takk for du skrevet inn på min bloggen..
ble så glad at du tok i kontakte med meg.
Jeg har sett gjennom bilder fra før jeg gikk på barneskolen og lurte på hvor du var egentlig. kjempe bra med meg..
klem

Turid sa...

Koselig å få så positive tilbakemeldinger!
Jeg har og "Her i mitt hus" på hjernen...men vet ikke hvilken Eggum låt den skulle minne om...Gi en lyd om du kommer på det! (Kan det være Lisa og Per, eller het den noe annet...)

Jeg tenkte som deg Gawo at hun sang om en eldre dame hun kjente, som var død. Ja det var jo ikke så langt unna da. Fint å kjenne litt bakgrunn for teksten.

Tror ikke min datter godtar å komme på julekortet vårt, selvom bildet er egnet. Får se om jeg heller kan finne et av hunden...

Ja det er viktig å sette pris på det vi har, og nyte nuet!
God natt alle sammen! :)

Kate-Marita Pettersen sa...

For en utrolig fin sang og for et fantastisk rørende innlegg Tofo.
Så fint at du setter søkelys på hvor viktig det er at vi lever i nuet og er takknemlige for alle vakre øyeblikk vi får oppleve. Og det er like flott at du setter søkelys på kreftsaken og hvor viktig det er at vi bryr oss.
Goklem fra Kate:)

Berit T sa...

Vakkert rett og slett.

Vi må nok bli flinkere å sette pris på stunda som er her, og føler jeg er blitt det mer og mer med årene....

Og det bildet av datteren din var jo helt fantasisk!

Ha en fin søndagskveld.

Anonym sa...

Det er med klump i halsen dette leses. Men det minner meg nok en gang om at vi ikke må ta noe for gitt. Vi må lære og leve mens vi lever. Flott side!!

Malys krok sa...

HEI! Nydelig innlegg! JA en skulle ikke klage over bagateller,når en vet at mange har verre.Sitat: Lær oss å telle våre dager så vi kan få visdom i hjertet.sal.90.v.12.
Hilsen Margit.

Kate-Marita Pettersen sa...

Tusen takk for den koselige kommentaren inne hos meg;)
Ha en flott mandag, goklæm fra Kate:)

Besta sa...

Dette var rørende..Fint innlegg og sang. Takk for komentaren. bare send meg mail adressen, så skal du få oppskrifta. Ha ei fin uke. Klem

Nikoline sa...

Ein sterk tekst som eg måtte lesa to gonger dette... og som vekte ein del såre minner.
Eit flott bilde øverst! Kjende nesten den kalde snøen som risla ned i nakken...
Ha ein fin dag vidare!