tirsdag 11. november 2008

Trine.

Petunia hadde et så flott innlegg i går, om alle sine dyr oppigjennom årene. Det fikk meg til å sitte å mimre litt over våre dyr. Det har blitt noen hunder og kaniner. Før vi fikk vår 1. hund, da jeg var 10 år, så var jeg faktisk litt redd hunder. Særlig de store. Og møtte vi en schæfer på veien husker jeg hvordan min venninne og jeg løp og gjemte oss.

Så var det i 1968. Min venninne og jeg møtte på en eldre dame som var ute og luftet hunden sin Bamse. Med seg hadde hun lille Trine fra Bamses siste kull, som hun ennå ikke hadde funnet noen eiere til. Hun var bare så nydelig, et herlig svart nøste, virkelig til å spise opp. Bare 8 uker gammel. Vi ble stående å kose litt med den søte valpen, så sier min venninne - Spør om ikke dere skal ha hund da, Turid. ( Min venninne sin familie hadde allerede Basse, fra et av Bamses tidligere kull.) -Nei vi skal nok ikke det, men jeg løp nå inn og spurte foreldrene mine.

- Nei vi skal ikke ha hund! Det lød så bestemt at jeg bare løp ut igjen. Der stod veninnen min på trappen med valpen i armene. Vis den til din mor og far da! Jeg bar hunden inn og la den på fanget til min mor.

I mens stod vi spente ute på trappen og ventet... Jeg gikk inn igjen... Min mor som vokste opp med flere hunder, hadde smeltet totalt. Damen som eide valpen fikk komme inn og overtagelsen var i boks. Plutselig hadde vi hund! Jeg jublet! Husker bare hvordan hele familien satt på gulvet med denne søte lille valpen resten av dagen! Da min søster kom hjem, kastet hun et blikk ned på valpen - Hvem sin hund er det? - Det er vår! - Er det vår?!!! Hun smilte stort, så havnet hun på gulvet med nøstet hun også. For en glede! Min hundeskrekk ble kurert for alltid.

Vi var bare så glade i lille Trine alle sammen! Min store skrekk som barn var at hun skulle dø. Men lille Trine levde i nesten 18 år.
Det er snart 24 år siden nå, men minnene om Trine vil leve i oss for alltid!


Skjønne Trine i campingstol på terrassen.
Jeg var alltid stolt når noen spurte meg hvilken rase hun var... Jo flere jo bedre tenkte jeg.
-Moren var blanding av Buhund og Terrier, og faren Puddel.


Trine i snøen.

Trine fikk være med på alle ferier og turer med familien! Her på fergen, sammen med min mor og meg, i 1973.

Trine avkjøles av min far i sommervarmen! 1973 (Vittig å se min far med snadden i munnen..hihi.)

Kan love flere historier om lille Trine. Og om schæferen Shiva, kaninene Hermann, Snoopy og Alfa. Og om Joey-hunden som vi har nå.

2 kommentarer:

Petunia sa...

Koselig lesing! Dette ble akkurats om med hunden min Isac da oppdretteren bare kom og slapp den løs hjemme hos oss.
Trine ser ut som hun var en søt og grei hund og det er ofte miksene er lettere å ha med å gjøre enn "rasehunder".
Gleder meg til å lese mer om dyrene dine!

Monica S sa...

Ååå.. vart nesten litt rørt.. for ei koselig historie!! skjønn hund!

Monica