søndag 6. desember 2009

Så tenner vi to lys i kveld...

Nei det holdt ikke med bare to lys på Tofterøy i dag, der var litt surt og kaldt, så vi tente litt flere lys og stemte heller i med - Nå tennes tusen julelys...og da fikk vi varmen;-)



Adventstiden er i full gang, og her er det lille Morten som spent kikker på kalenderen... - Hmm hva er inni her mon tro?




Jeg har vært hos min datter noen dager, skikkelig koselig "husmorferie", og der har bla peppekakehuset blitt pyntet.
Nåja, mange Non-stop fant veien til munnen også..hihi.



Som nevnt i forrige innlegg, har datteren vår fått diabetes. Så da er det viktig å ha insulin med seg hvor hun er! Men insulin tåler ikke frost. På Haukeland sa de at mannfolk hadde gjerne insulinen i brystlommen når det var frost...men vi damer har sjelden brystlomme. Men nå har jenten strikket en "lomme" til insulinen. Så henger den lunt under jakken når hun er ute i frosten!



Rett før Tina havnet på sykehus, hadde vi flyttesjau for sønnen vår. Han og kjæresten har kjøpt seg en koselig leilighet. Der var ikke mye å gjøre, men de ville pusse opp soverommet.

Så da har også minsten forlatt redet:(
Jeg må tilstå at det var litt vemodig, og det ble veldig tomt her nå...
Vet at det er sånn det skal være...men nå har vi vært en familie med mor, far og barn i 25 år...
...så det tar litt tid å omstille seg:(

9 kommentarer:

Anne-Berit sa...

Koselig innlegg fra deg i adventen.Mye forandringer hos deg skjønner jeg,og visst er det vemodig når barna flytter ut,men sånn er livet for de fleste av oss.
Smart med den posen til å ha sprøytepennene i,man lærer å innordne seg når man må,håper det går bra med dattera di.
Ønsker deg ei kos adventstid videre:o)

Tonje sa...

Dette var koselig lesning. Huff... jeg ser ikke akkurat frem til barna skal forlate redet. Det er heldigvis maaange år til enda, men må innrømme at jeg gråt en skvett forrige uke da jeg forlot minstejenta alene i barnehagen for første gang..

Turid sa...

Skikkelig adventsstemning her-tenker barnebarnet koste seg med bestemor på besøk.
Ønsker deg ei fortsatt fin adventstid......og de ungene de flakser og flyr ut av redene-siste mann av fire forlot redet hos oss for to år siden, vemodig ja , men likevel tror æ vi ville ha vært mere bekymret om de ikke tok løs av en eller annen grunn....vi nyter en ny ungdom og gleder oss når gjenget er samlet !

Malys krok sa...

Enig i at det er vemodig når de unge flytter, blir så tomt og stille. Slik var det nok da vi også forlot... Ellers så var det et koselig adventinnlegg hos deg. Flott gutt som ivrig ser etter gavene på en morsom adventskalender. Og takk for din kommentar! -Margit-

Havfruen sa...

Takk for koselig kommentar Turid:)

Håper alt går greit med datteren din, så lurt å ha insulin slik innenfor jakka.

Ja, det er vemodig når alle forlater redet MEN det er litt godt også. Plutselig får man masse tid til seg selv. Så kan man dra på besøk:)
Nyt adventstiden, kos deg:)
Klem fra meg:)

naturglede/Randi Lind sa...

Så trivelig da, med pepperkakebaking og adventskalender. Smart strikket til sprøytepennene. Hun klarer deg nok fint.Rart når ungene flytter ut, men desto hyggeligere når de kommer på besøk. Ha en fin dag videre i desember:)

Petunia sa...

Ja, det er best å ha insulinen på et forsvarlig sted.
Et koselig adventsinnlegg du har laget her, Turid:) Det hadde vært veldig kjekt om du hadde snakket til meg!
Beklager denne korte kommentaren, men jeg baker for fullt siden Bulle har bursdag i morgen og jeg er litt sent ute;)

Anonym sa...

Hei!
Så treg jeg er...har vært så sikker på at jeg hadde kommentert her på dette innlegget.
Men det er visst travelt her i julestria;)
No er jeg her.Tuddilu!
Trist at dattra de er blitt syk.Kan skjønne at det er forandringer hos dere.
Vi har vært "toeina" i snart 3 år allerede.Var utrolig rart da minstemann(som er 21 nå)flytta,men etterhvert har vi vennet oss til det.Nå er det faktisk veldig godt å være bare oss to her.Koselig å få ungene på besøk,og glad for at alle vil komme hjem å feire Jula.
Ha ei kjempefin adventstid!

FO - 2 sa...

Veldig koselig og stemningsfullt. :)

Smart med egen pose av ull til insulinen. Håper at det går bedre med datteren din etterhvert. Skjønner at livet blir snudd litt på hodet når man får en slik diagnose. Samtidig får man svar, på en måte. Det er jo en sykdom som man må ta hensyn til hele tiden.
Etter en tid takler man det fint, vil jeg tro. Selv om det ikke alltid er like lett.... Det har jeg full forståelse for.