Godt sagt!

Jeg kom nettopp over dette diktet av Andre' Bjerke som jeg har lyst til å gjengi her:

Du skal vær tro.

Men ikke mot noe menneske
som i gold grådighet
henger ved dine hender

Ikke mot noe ideal
som svulmer i store bokstaver
uten å røre ved ditt hjerte

Ikke mot noe bud
som gjør deg til utlending
i ditt eget legeme

Ikke mot noen drøm
du ikke selv har drømt

Når var du tro?

Var du tro
når du knelte i skyggen
av andres avgudsbilder?

Var du tro
når din handling overdøvet
lyden av ditt eget hjerteslag?

Var du tro
når din feighet forkledde seg
og kalte seg samvittighet?

Nei

Men når det som rørte
ved deg ga tone
Når din egen puls
ga rytme til handling
Når du var ett med det
som sitret i deg

Da var du tro!

En annen favoritt er solen av Edvard Munch. Tok med det også jeg.
Ha en flott dag!